Kryptovaluta er desentralisert digital valuta som er bygget på blokkjedeteknologi. Kryptovaluta eksisterer kun digitalt, og ikke i fysisk form slik som mynter og sedler. Likevel kan du bruke kryptovaluta som betalingsmiddel, du kan investere i krypto, akkurat som ved aksjer og fond, og du kan spare i kryptovaluta.
Men hva er det som gjør krypto til en smart investering for fremtiden?
Bitcoin var den første valutaen man trygt kunne sende og motta over internett uten å være avhengig av tredjeparter, som for eksempel banker, og den første valutaen som ikke er kontrollert av noen.
Men hva er så revolusjonerende med det? – spør mange seg.
For å forstå det, kan det være nyttig å tenke på hvordan penger vanligvis fungerer. Når du betaler med kort, bruker Vipps eller sender penger til noen i et annet land, skjer det ikke direkte mellom deg og mottakeren. En bank eller et betalingssystem står i midten og sørger for at pengene faktisk flyttes. Disse systemene fungerer godt, men de betyr også at vi alltid må stole på en mellommann for å bruke penger digitalt.
Før Bitcoin fantes det derfor egentlig bare to måter å overføre verdi på:
Enten gjennom en mellommann (som banker og betalingsselskaper), eller ved å gi noen kontanter fysisk.
Bitcoin introduserte en tredje mulighet: digitale penger som kan sendes direkte fra person til person over internett, uten at en bank eller et selskap må godkjenne eller kontrollere transaksjonen.
Det er dette som gjør teknologien så spesiell. For første gang kan mennesker over hele verden overføre verdi digitalt på samme måte som man sender en e-post – direkte, globalt og uten en sentral aktør i midten.
Mange har fått med seg Bitcoin og krypto, men mange forstår ikke nødvendigvis hvorfor dette er en unik teknologi. La oss forsøke å forklare:
En fordel, men samtidig en ulempe, ved internett er at alt kan kopieres og det er ingen kontroll med hvor mange ganger noe har blitt kopiert.
Dette gjøt at "internett-penger" blir vanskelig å få til. Hvordan kan noe ha verdi og kunne stoles på som penger hvis det bare kan kopieres?
Frem til introduksjonen av bitcoin, var det umulig å lage noe digitalt som ikke kunne kopieres.
Men Bitcoin løser dette ved hjelp av blockchain, teknologien som sørger for at en digital enhet bare kan eksistere ett sted av gangen. Dette er første gang i historien man har fått digital knapphet.
Videre, så ble det bestemt, når Bitcoin ble skapt, at det aldri kan eksistere mer enn 21 millioner bitcoin. Dette gjør at Bitcoin er programmert til å ha veldig lav inflasjon. Inflasjon ødelegger verdien på pengene over tid, så hvis du skal spare langsiktig i noe ønsker du i utgangspunktet at det er lav inflasjon.
Et enkelt eksempel: La oss si at du har 100 kroner liggende i en sparegris. Hvis det ikke fantes inflasjon ville du kunne bruke disse 100 kronene om 20 år, og de vil fortsatt være like mye verdt. Men hvis det er inflasjon, taper disse pengene litt verdi hvert eneste år, nesten som en isklump som sakte men sikkert smelter og forsvinner.
Mange Bitcoin-investorer ser på Bitcoin som en god måte å bevare pengene sine over lang tid, og det er derfor Bitcoin blir sammenlignet med gull, som også har blitt brukt til dette formålet i tusenvis av år. Det gjenstår fortsatt å se om Bitcoin blir allment akseptert som det nye "digitale gullet", men det er flere tegn som peker på at utviklingen går i den retningen.
Vanlige penger kontrolleres av banker og myndigheter.
De kan:
Men Bitcoin fungerer annerledes.
Reglene er skrevet i åpen programvare og håndheves av et globalt nettverk av datamaskiner. Ingen enkeltperson, selskap eller stat kan bestemme over systemet.
Det gjør Bitcoin til det første nøytrale pengesystemet på internett.
Bitcoin var den første valutaen man trygt kunne sende og motta over internett uten å være avhengig av tredjeparter, som for eksempel banker, og den første valutaen som ikke er kontrollert av noen. Bitcoin er kontrollert av data-kode og den kan sendes mellom personer på internett omtrent som når du sender en epost.
Men hva er så revolusjonerende med det? – spør mange seg.
For å forstå det, kan man tenke på hvordan penger vanligvis fungerer. Når du betaler med bankkort, bruker Vipps eller overfører penger til noen i et annet land, skjer det ikke direkte mellom deg og personen du betaler til. En bank eller et betalingssystem står i midten og sørger for at pengene flyttes.
Før Bitcoin fantes det derfor egentlig bare to måter å overføre verdi på:
Enten gjennom en mellommann (som banker og betalingsselskaper), eller ved å gi noen kontanter fysisk.
Bitcoin introduserte en ny mulighet: digitale penger som kan sendes direkte fra person til person over internett, uten at en bank eller et selskap må godkjenne eller kontrollere transaksjonen.
Det er dette som gjør teknologien så spesiell. For første gang kan mennesker over hele verden overføre verdi digitalt på samme måte som man sender en e-post.
Tradisjonelle penger stopper ofte ved landegrenser.
Eksempel:
Du kan sende bitcoin til noen i et annet land:
Det gjør teknologien spesielt interessant i områder hvor banksystemet ikke fungerer godt.
En siste, ofte undervurdert, fordel med kryptovaluta er at alle transaksjoner ligger i en offentlig blokkjede. Hvis du sender kryptovaluta til en venn kan du gå inn på blokkjeden på internett og se transaksjonen. Du kan prøve selv her:
Det betyr at:
Dette er ganske unikt sammenlignet med tradisjonelle finanssystemer. Alle kan gå inn og se hva som skjer.
Kanskje viktigere enn at man kan kjøpe pizza eller investere kryptovaluta (for tenk hvor mange pizza Laszlo kunne kjøpt i dag hadde han investert), er Bitcoin også en protokoll og et betalingsnettverk som er sikret gjennom kryptografi. Alle transaksjoner og data er lagret og tidfestes i det som kalles blokkjeden. Og hva er spesielt med det? Jo, det kan ikke manipuleres av noen. Ingen enkelt aktør, selskap, land eller person kan kontrollere protokollen eller nettverket.
Men hvem er det da som sikrer at alt fungerer slik som det skal? Det er oss. Personer, eller egentlig datamaskiner, over hele verden som jobber sammen.
Man kan se på en blokkjede som en digital regnskapsbok som registrerer informasjon om transaksjoner og hvem som eier hva på et digitalt nettverk, og som er lagret online på en desentralisert måte. Videre kan man bygge på denne teknologien, slik som for eksempel Ethereum har gjort.
Ethereum, den nest største kryptovalutaen i verden, muliggjør det som kalles desentraliserte applikasjoner og smartkontrakter. Disse appene, eller dAppene, “lever” på Ethereum-blokkjeden og skaper en infrastruktur for det nye internettet, Web3, bygget med blokkjedeteknologi. Det er for eksempel dette som har gjort NFT, digital kunst, mulig.
Det er gjennom blokkjedeteknologien at man kan forstå verdien til kryptovaluta. Er du enig i at internett er verdifullt? Internett er et eksempel på et system som styres av alle. Internettets verdi kommer fra nettverket av brukere over hele verden, og vi vet at internett har verdi fordi det brukes av nesten alle mennesker. Et internett med én enkelt bruker vil ikke kunne eksistere og vil ikke ha verdi. Det er alle mennesker som bruker internett som kollektivt bestemmer hvordan det skal fungere og hvordan det skal utvikles. Og slik er det også med blokkjeder og kryptovaluta.
Dessuten kaller man gjerne kryptovaluta for “programmerbare penger” fordi de kan programmeres til å gjøre mye forskjellig. Derfor kan det være mange ulike faktorer som påvirker verdien, og dette er opp til det aktuelle krypto-prosjektet. Til syvende og sist vil det alltid være etterspørselen som bestemmer prisen, og etterspørselen vil styres av hvor mange som bruker kryptovalutaen, blokkjeden eller som ønsker å investere. Det er viktig å huske på at sterk prisoppgang for enkelte kryptovalutaer også kan skyldes ren spekulasjon heller enn verdiskapning.
Aksepten og adopsjonen av kryptovaluta vokser hver eneste dag. Goldman Sachs planlegger å investere flere hundre millioner kroner i kryptoselskaper, og blokkjedeteknologien omfavnes av verdens største selskaper, som Tesla, Meta og Amazon. I tillegg har også BMW tatt i bruk teknologien og bruker blokkjeden til å spore materialer, Samsung bruker blokkjedeteknologi for å sikre brukernes digitale midler, Gucci aksepterer krypto som betalingsmiddel og Starbucks gir kunder i USA mulighet til å delta i det blokkjedebaserte lojalitetsprogrammet sitt.
Her i Norge utforsker også statlige etater ny teknologi - både Skatteetaten og Brønnøysundregistrene har kontorer i metaverset Decentraland. De har fått hjelp av konsulentselskapet Ernst and Young (EY) som har kontor rett ved siden av. Videre investerte Kjell Inge Røkke og kryptoselskapet Seetee 500 millioner kroner i kryptovaluta i 2021.
Rundt 500 000 nordmenn, hele ti prosent av befolkningen, investerer i kryptovaluta.
Ja, hvis du lærer deg det grunnleggende om hvordan det fungerer og hvis du lagrer din krypto på en trygg måte. Husk at kjøp og salg av kryptovaluta alltid innebærer risiko med tanke på verdi.
Kryptovaluta er et spennende alternativ til aksjer og fond. Ulike verdipapirer i porteføljen gir gjerne bedre risikospredning og derfor større trygghet, og det kan være smart å inkludere også krypto i sin investeringsportefølje. På fagspråket heter det at diversifisering gir høyere risikojustert avkastning.
Likevel, siden krypto er et nytt marked og en ny teknologi finnes det selvsagt noen fallgruver. Man kan for eksempel sende penger til feil wallet, bli utsatt for svindelforsøk, eller gjøre dårlige investeringsvalg som resulterer i at man taper penger. Dette gjelder også når man skal investere i fond, aksjer, starte bedrift eller annet. Konklusjonen er at man ikke kan oppnå avkastning uten å ta risiko, men tenker man langsiktig kan man også begrense risikoen.
Vi anbefaler at du enten oppbevarer krypto hos en regulert kryptobørs med gode sikkerhetsrutiner og forsikring mot nettkriminalitet, som for eksempel Firi, eller i det som kalles en “cold wallet”.
Vi er fortsatt tidlig ute når det kommer til ulike bruksområder for kryptovaluta og vi er nok fortsatt en del av dem som kalles “early adopters”, altså de som tar i bruk en teknologi lenge før alle andre. Det er med andre ord gode muligheter for langsiktig sparing i kryptovaluta, spesielt i de som er veletablerte med et godt renommé.
For å kjøpe kryptovaluta anbefaler vi alltid å bruke en etablert kryptobørs, som for eksempel Firi.
Hos Firi kan du starte kryptoinvesteringen din med så lite som 100 kroner, og med Firi-appen får du krypto rett i lomma. Midlene dine er alltid beskyttet av det høyeste sikkerhetsnivået på markedet.
Firi er Nordens ledene platform for investering i kryptovaluta.
Innholdet på denne siden er kun til informasjon, og bør ikke tolkes som finansielle råd. Husk at kjøp og salg av kryptovaluta innebærer høy risiko, og at historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning.
Allerede i 2010 ble det eksperimentert med betalinger i bitcoin. En av de tidlige Bitcoin-utviklerne betalte 10 000 bitcoins for to pizzaer som ble levert på døra. Prisen på de to pizzaene var på den verdt noen hundre kroner. Disse to pizzaene for 10 000 bitcoin i dag ville kostet mange milliarder.
Linda Helén Skuggen
Skrevet 03/02/2023